Kva hender i nynorskens skog?
Jadda, jadda, eg veit eg er ein dårleg bloggar. Ikkje oppdaterer eg ofte, og ikkje kjem eg med grundige og skarpsindige analysar av situasjonen i Midtausten og oppslutninga om Frp. Men eg freistar å skjerpa meg. Til dømes har eg, som de sikkert legg merke til, endra utsjånaden på vevloggen, og gjeve han eit litt ljosare og meir optimistisk preg.
Det trengst. Som overskrifta hintar om, hender det saker & ting i nynorskverda for tida. Diverre er mykje av det direkte dårleg. Dei fleste har sikkert fått med seg det famøse utspelet til Erling Lae om å få den obligatoriske nynorsken ut av osloskulane. Mannen er veldig glad i nynorsk, hevdar han sjølv. Det må vera difor han ikkje vil at skuleelevane i Oslo skal læra han.
(Sjølv vart eg ein gong skulda for noko liknande, av ein fyr i Nationen som meinte at eg ville ha språket mitt for meg sjølv etter at eg hadde kritisert ein målrørslehatande norsklærar i eit lesarbrev. Ja, det var akkurat so fornuftig som det høyrest ut.)
Noko som er endå verre enn dette tulleframlegget (om mogleg), er at IKKJE I ÅR HELLER kjem alle læremidla på nynorsk. Det er heilt utruleg. Utdanningsdirektoratet har heile tida nekta for at problemet er stort, og so syner det seg at 150 titlar eller deromkring berre kjem på bokmål. Tanken gjer meg meir trist, lei og oppgjeven enn eg har ord for. Kva hjelper det med fine ord om å styrkja nynorsken si stilling i samfunnet og gjera alle nordmenn tospråklege, når staten sjølv motarbeider oss? Det er handling me treng. Fine ord om nynorsken er målrørsla fullt i stand til å koma med sjølv.
Men det vert sagt at for kvar stengt dør opnar det seg eit vindauge, og heldigvis hender det fine ting òg. Dette, til dømes.
Ein annan fin ting, er at sumarleiren til NMU nærmar seg. Det vert etter alt å døma ein veldig bra leir. Det vonar eg i alle fall, sidan det vert den siste målungdomstilskipinga mi på svært lenge.
Tenk at to år kan gå so fort og so seint på ein gong! I august 2005 tok eg til som leiar i målungdomen. So mykje har hendt sidan, og likevel hugsar eg godt kor spennande det var. Eg skulle likt å vita kor mange sentralstyremøte eg har vore på i alt (som nestleiar òg). Veit ikkje om eg gidd å telja, men det vert ein del timar til saman.
Eg lurte litt på om eg skulle laga ei liste over dei fem mest minneverdige hendingane frå tida mi som NMU-leiar, men i so fall lyt det venta tre veker til. Det kan jo henda at sumarleiren fortener ein plass på lista, og det er aldri bra å føregripa hendingar, som det so fint heiter.
Det trengst. Som overskrifta hintar om, hender det saker & ting i nynorskverda for tida. Diverre er mykje av det direkte dårleg. Dei fleste har sikkert fått med seg det famøse utspelet til Erling Lae om å få den obligatoriske nynorsken ut av osloskulane. Mannen er veldig glad i nynorsk, hevdar han sjølv. Det må vera difor han ikkje vil at skuleelevane i Oslo skal læra han.
(Sjølv vart eg ein gong skulda for noko liknande, av ein fyr i Nationen som meinte at eg ville ha språket mitt for meg sjølv etter at eg hadde kritisert ein målrørslehatande norsklærar i eit lesarbrev. Ja, det var akkurat so fornuftig som det høyrest ut.)
Noko som er endå verre enn dette tulleframlegget (om mogleg), er at IKKJE I ÅR HELLER kjem alle læremidla på nynorsk. Det er heilt utruleg. Utdanningsdirektoratet har heile tida nekta for at problemet er stort, og so syner det seg at 150 titlar eller deromkring berre kjem på bokmål. Tanken gjer meg meir trist, lei og oppgjeven enn eg har ord for. Kva hjelper det med fine ord om å styrkja nynorsken si stilling i samfunnet og gjera alle nordmenn tospråklege, når staten sjølv motarbeider oss? Det er handling me treng. Fine ord om nynorsken er målrørsla fullt i stand til å koma med sjølv.
Men det vert sagt at for kvar stengt dør opnar det seg eit vindauge, og heldigvis hender det fine ting òg. Dette, til dømes.
Ein annan fin ting, er at sumarleiren til NMU nærmar seg. Det vert etter alt å døma ein veldig bra leir. Det vonar eg i alle fall, sidan det vert den siste målungdomstilskipinga mi på svært lenge.
Tenk at to år kan gå so fort og so seint på ein gong! I august 2005 tok eg til som leiar i målungdomen. So mykje har hendt sidan, og likevel hugsar eg godt kor spennande det var. Eg skulle likt å vita kor mange sentralstyremøte eg har vore på i alt (som nestleiar òg). Veit ikkje om eg gidd å telja, men det vert ein del timar til saman.
Eg lurte litt på om eg skulle laga ei liste over dei fem mest minneverdige hendingane frå tida mi som NMU-leiar, men i so fall lyt det venta tre veker til. Det kan jo henda at sumarleiren fortener ein plass på lista, og det er aldri bra å føregripa hendingar, som det so fint heiter.
Kommentarer:
Postet av: nynorsk
Vi må få nynorsken opp og fram att!!
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.weblogg.no/trackback/ping/5467692
http://app.weblogg.no/trackback/ping/5467692